Inger Randine Haldorsen legat til fremme av vitenskapelig arbeid

Inger Alida Haldorsen, var født 19. mai 1899 på Rubbestadneset i Bømlo. Hennes foreldre var Inger Randine Rasmusdatter Sortland (1865-1942), og Martines Haldorsen (1859-1951), smeden som grunnla Wichmann Motorbåtfabrikk. Fra første ekteskap hadde Martines syv barn, men i 1894 kort tid etter siste barnefødsel døde den første konen av sykdom. Året etter giftet Martines seg igjen. Han fikk seks barn med Inger Randine, og Inger Alida var nummer to i flokken. Med 13 barn var det mye å gjøre for husmoren som også hadde ansvaret for matstellet til fabrikkenes arbeidslag og læregutter. Martines hadde en sterk kone og sa senere at hun hadde gjort mer til velsignelse på Rubbestadneset enn mange visste.

I 1921 tok Inger Alida artium ved Voss offentlige Landsgymnas. Syv år senere avla hun medisinsk embetseksamen (cand. med.) ved Universitetet i Oslo. Fra 1928 til 1929 praktiserte Inger henholdsvis i Sogndal, Måløy, Vestre Slidre og Sirdal. I 1930 kom hun tilbake til Bergen og jobbet på Haukeland Sykehus ved avdeling for epidemiske sykdommer og kirurgisk avdeling. I 1932 var hun ett år i Samnanger som kommunelege før hun praktiserte seks måneder ved Kvinneklinikken på Haukeland. På sykehuset i Bergen fikk hun praksis som fødselslege og den viktigste delen av spesialiseringen i kvinnesykdommer. Deretter praktiserte hun ved Rikshospitalet og Sarpsborg sykehus.

Under sykehustjenesten på Østlandet hadde hun i 1937-1938 et fem måneders opphold i Paris. Etter at hun i 1939 ble godkjent spesialist i gynekologi og obstetrikk praktiserte hun fra 1939 til 1942 som reservelege ved Kvinneklinikken i Bergen. Her skjulte hun både kvinner og menn som var forfulgt av Gestapo. I 1942 ble hun arrestert og satt fengslet i Bergen kretsfengsel. Etter halvannet år bestemte hun seg for å spille gal. Dette gjorde hun så overbevisende at tyskerne satt henne fri.

I 1944 begynte Inger Haldorsen som privatpraktiserende spesialist i obstetrikk og gynekologi. Praksisen ble drevet i første etasje i Rikard Nordråks gate 4. Kontoret lå like i nærheten av Betanien sykehus. På formiddagene dro hun bort til Betanien for å operere, mens om ettermiddagen gikk hun tilbake og behandlet pasienter. Hun var i mange år også tilsynslege ved Betanien, lærer for sykepleierne i Bergen, lærer i forplantningslære ved jordmorskolen i Bergen, lærer i barnepleierskolen og hadde stilling ved Røde Kors klinikken i byen. Hun var også tilsynslege ved Hordaland fylkesbarnehjem. Tillitsverv forbundet med yrket resulterte i at hun i flere år satt som formann i Den Norske Jordmorforening. Ved Bergen Barneasyl var hun formann i hele 28 år.

Hun levde for yrket sitt, men strakk legearbeidet videre til samfunnsarbeid fordi hun så skjevheter som måtte rettes opp. Særlig gjaldt dette spørsmål knytt til kvinnerollen. Hun var formann i Bergen Kvinneråd, styremedlem i Internasjonal Kvinnelig Legeforening, og satt ni år i styret for Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1971 ble hun utnevnt til æresmedlem i samme forening. Haldorsens politiske interesse ble vekket i 15-års alderen, men den lå i dvale frem til 1946 da hun meldte seg inn i Venstre hvor hun ble formann i Venstrekvinnelaget. Inger Haldorsen ble kjent for sin innsats i reformeringen av helse og sosialpolitikken. Fra 1946 til1968 satt hun i Bergen bystyre og var i de to siste periodene medlem av formannskapet. Hun var vararepresentant på Stortinget og møtte ti ganger i perioden 1958-1969.

Inger Haldorsen giftet seg aldri og fikk ingen barn. Etter krigen bodde hun sammen med sin søster Maren. I deres gjestfrie hjem holdt Maren orden i huset, laget mat og innordnet seg søsterens travle hverdag. Som 70-åring holdt Inger Haldorsen legegjerningen fortsatt gående. Hun jobbet fremdeles 70-timer i uken, gjerne med en sigarett i munnen. Noen påstod at de eneste gangene hun ikke røykte var under fødsler og på Stortingets talerstol. Antageligvis var hun også den eneste kvinnen som røykte på åpen gate i Bergen i 1960-årene. Inger Haldorsen sluttet ved sykehuset i 1971, men jobbet deltid frem til 1979 da praksisen ble overlatt til en annen kvinnelig gynekolog.

Gjennom årene hjalp Haldorsen mange tusen spedbarn til verden. Hun fulgte opp mødrene både før, under og etter fødsel. Som lege kunne hun være hardhendt, tøff og barsk i væremåten, men hennes varemerke var godt humør og grenseløs omsorg for pasientene. For sin store samfunnsnyttige innsats og for sin legegjerning gjennom mer enn et halvt hundreår ble hun 1. juli 1970 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. I den anledning uttalte hun: ”Jeg regner medisinen som bestående av alminnelige soldater, lavere befal og offiserer - jeg hører til soldatene.”

Inger Haldorsen døde i januar 1982 i en alder av 82 år. Bisettelsen fant sted i Troens kappell på Møllendal og hun er gravlagt på Solheim gravplass. Samme år ble hennes bolig og store kunstsamling solgt. Etter hennes ønske ble formuen satt inn i et legat hun noen år tidligere hadde opprettet. Legatet var tilegnet moren Inger Randine som hadde vært en viktig støtte og inspirator for kvinnen, legen og samfunnsmennesket Inger Alida Haldorsen.

”Inger R. Haldorsens legat til fremme av vitenskapelig arbeide” har i henhold til statuttene vært nyttet til utdelinger til kvinner tilknyttet norske universiteter og høyskoler til fremme av vitenskapelig arbeid, og har omfattet alle sider av vitenskapelig virksomhet.

ARKIV
- Bergen byarkiv. Arkiv etter lege og politiker Inger Haldorsen. (Arkivnummer 1648 3D, Haldorsen Inger). Diverse utklippsbøker og permer.
- Riksarkivet (Kongens fortjenestemedalje tildelt Inger Haldorsen.) Kopier fra arkivet til Det Kongelige Slott, Hoffsjefens arkiv, J. nr. 503/69.
- Universitetet i Bergen. Etno-folkloristisk arkiv. Materiale etter Inger Haldorsen.

LITTERATUR
- Hovland, Kari Shetelig, Steinsbø, Simon og Kolle, Nils. Bømlo bygdebok Bind I, Bremnes Sokn. 1973.
- Larsen, Øyvind (redaktør). Norges leger Bind II. Den norske lægeforening, Oslo 1996.
- Nordby, Trond (redaktør). Storting og regjering 1945-1985. Biografier. Oslo, Kunnskapsforlaget 1985.

TIDSSKRIFTER
- Bergensavisen, Bergens Tidende og Dagen.
- Minervas døtre. Organisering av kvinnelige akademikere 1882-2005, 2005.
- Amalie. Medlemsinfo for Bergens Kvinnesaksforening. Nr. 10, desember 2000.
- Sunnhordland Tidsskrift. Band XXXIX. Skriftstyrer Kristofer Sydnes. Sunnhordland Folkemuseum og Sogelag, 1958.